Nå snakker vi om en komposthaug som ser ut som har vært her siden tidenes morgen, og selv om vi har gjort noen ynklige forsøk og sette fyr på tørre kvister og løv hver høst og vår så har ikke det gjort den noe særlige mindre. Den har bare vokst saktere. Men så kan det vel være at noe av det løvet som har havnet på bålet kanskje ikke har vært helt tørt, men vi må jo få plage naboene litt syns jeg. Ikke at jeg er slem med vilje, av natur er jeg faktisk veldig snill. Men enkelte får liksom fram slemme-Mona.
Uansett, mannen min hadde altså satt i gang med å endevende komposthaugen. Og han fant mye rart teskjer, blomsterpotter, spiker, dinosaurbein osv. Virker i grunnen som naturen har problemer med å bryte ned plast gitt. Men det visste kanskje ikke den som kastet det dit i sin tid. Vel på bunnen av haugen fant han noe imponerende, og da måtte jeg forlate sofaen for å ta en titt óg. Jo der lå det faktisk en digetalklokke. Den har lys, viser dag, tåler opptil/nedtil/borttil 3 bar. (Thi hi jeg trenger bare en bar jeg men......) Men det mest fasinerende er at den virker fremdeles. Den har ligget i bunnen av haugen i minst 3 år, og huset er bygd i 1975. Så den har altså havnet der mellom 1975 og 2005.
Kan tro vi syntes dette var gøy, og for ei klokke da. Og for et batteri. Har aldri vært borti et batteri som har vart så lenge. Etter en time pep klokka, etter enda en time pep den en gang til. Nå vet vi at jævelskapen piper vær time. Men ikke nok med det den stod på ringing også. Ti over tre, på natta. Hvem faen står opp ti over tre om natta da??? Er det mulig? Jeg var alt annet en blid når jeg stod opp den natta og begynnte å trykke febrilsk på den. Hadde det vært et dataspill hadde jeg hatt toppscore tvert. Til slutt stoppet den å pipe, for så og starte igjen ved elvetida dagen etter. Etter enda mer intens trykking har den sluttet å vekke. Men den piper fremdeles hver time, møkkajævelen.
Når vi fant den lurte vi fælt på hvordan den hadde havnet der, det vet vi nå. Eieren gravde et dypt hull i komposthaugen og slapp klokka nedi der, så flyttet han. Lykkelig over å ha sluppet unna den forbanna klokka. Og tenk på det, i minst tre år har den ligget der å pepet hver time og hver natt ti over tre har den prøvd å vekke de døde. Så hva gjør vi nå? Det er for ondskapsfullt å oppspore eieren, men det finnes jo andre jeg kan plage. Så neste høst kan det jo tenkes at i stede for å brenne halvrått løv at noen finner ei klokke tilfeldig plassert i hagen sin. MOhahahahaha
