Sveiveradio og andre underlige ting

Jeg har et ambivalent forhold til reklame. Jeg blir direkte agressiv av reklamepause midt inni en film. Og dårlig reklame er en lidelse. For eksempel... finnes det noe som heter "aktiv regularis" i den virkelige verden? Høres jo ut som en dårlig oversettelse fra Harry Potter. ....Og Professor Aktiv Regularis pekte på Harry og sa.... Sier seg selv at ingen kan ta et slikt produkt seriøst. Nå husker jeg ikke hvilket produkt som har aktiv regularis heller. Men ordene er brent fast i hatkammeret i hjernen min, sammen med stemmen til hu dama som farver håret og som snakker med morra si på telefonen.

Men det finnes mye morsom reklame også. Reklamen for Norsk tipping er jo gøy... "æ vil spill vanlig joker"... Og for de som husker det så hadde flaks en morsom reklame for mange år siden. ICA sin reklame er også helt grei, og om det søskenparet som arver et hus.... tror det er reklame for Maxbo de har noen morsomme kommentarer. Men det verste jeg ser er reklame for bind og tamponger. Jeg HATER mensen. Jeg har den en uke hver måned og trenger ikke å bli minnet om den i de tre andre ukene. Men dette kommer jeg helt sikkert tilbake til i et annet innlegg.

Jeg ser i gjennom alt jeg får i posten. Koser meg med annonsebladene fra Europris, Nille, Skeidar og div hagesentre, Ja til og med Select blar jeg gjennom. Men det er mest for å få meg en god latter. Det er et skikkelig tøyseblad. Jeg har sett at de dessverre ikke har tisseflasken Amadeus lenger. Det var synd for den var så fin at etter noen års trening trengte man ikke å være våken for å bruke den engang. Amadeus, med egen anrettning for kvinner var en tisseflaske du kunne bruke mens du lå i senga. Og jeg vet jo at det er mange pleietrengene som har brukt for noe sånt, men det er vel litt vel overmodig å tro at man skal slippe å våkne. Kan vel fort bli litt søl det, men det gjør ikke noe for de hadde plasttrekk til å legge over madrassen og de.

Leste nylig et blad, skal ikke nevne navn da jeg er redd for å få en haug pensjonister på nakken. Men der var det en rekke morsomme annonser. Bl.a for Orkan-paraply. Den koster kr 298, og den er testet til å tåle vind opp til orkan styrke. Og vi har vel alle opplevd at paraplyen vrenger seg, men det skal ikke denne gjøre da. Nå er dette et blad beregnet på eldre. Og nesten alle eldre damer jeg kjenner er små, tynne fliser. Og da tenker jeg....greit nok at paraplyen ikke vrenger seg, men se der flyr bestemor. Og da tenker jeg på bestemor Skogmus som fløy avgårde med paraplyen sin og ble reddet fra reven. Og det er mange rever der ute så kanskje ikke så dum ide allikevel den orkan-paraplyen. Og en ting til det blåser stadig mer og kraftigere og folk blir stadig feitere så da er det jo håp for den kommende generasjon eldre også.

En annen ting som var morsomt i det bladet var et Pedometer m/panikkalarm. Og tar jeg ikke helt feil så er det hva vi kaller på godt norsk en Skritteller. Vi har en sånn. Og jeg skjønner godt at det er behov for panikkalarm. For man skal jo prøve å gå 10.000 skritt HVER dag. Og når du er oppe i 4056 skritt og klokka er 11 om kvelden ja da er det på tide å få panikk. Man skulle lagt seg for et kvarter siden og man er ikke engang halvveis til de 10.000 skrittene. Nei livet er ikke lett, verden blir stadig mer avansert og vi blir stadig mer fokusert på helse. Og det blir da ofte en kamp mellom helse og teknologi. Her har man et apparat som måler hvor mye man går, men du slipper å forbrenne noe ved å hyle når du ikke har gått nok

Forresten, hvis du kjøper tre bøker får du en sveiveradio gratis.

Første skoledag

I dag er det første skoledag. Tenker det er mange store og små som er spente nå. Jeg elsker første skoledag, å komme ut og sola skinner, lufta er frisk og skarp. Dette er dagen med mange forventninger, nye bøker og gjennsyn med venner.

Selv så elsker jeg nye bøker. Var ikke så mye av det på barne og ungdomsskola. Der var bøkene velbrukte og hadde blitt brukt i så mange år at hadde man litt unge foreldre kunne man finne navnet deres i lesebøkene. Men selv om bøkene knapt hang sammen var det stor stas med de "nye" lærebøkene. Når vi begynte på ungdomsskola fikk vi sjokk over de kjempe tykke mattebøkene. Og det burde tatt motet fra en en tall-analfabet som meg, men det gjorde ikke det, for det var første skoledag. En magisk dag. På videregående og høgskola kjøpe vi bøker selv og da ble det nye bøker. Jeg elsker lukta av nye bøker, og det å være den første til å åpne dem.

Husker godt den aller første, første skoledagen. Jeg hadde fått gul sekk, og formaninger om hvor heldig jeg var som hadde så fin sekk. "Da vi var små......bla bla" Til jul året før fikk jeg to penal. Et grønt og et blått, var ikke lett å velge hvem jeg skulle bruke. Men begge var fulle av fargeblyanter. Jeg husker vi fikk blyant, snorreviskelær, fargeblyanter og trelinjal og tegnebok. Jeg tegnet en bil, men var vel mest opptatt av å se på alle de andre unga. Det jeg husker best fra 1.klasse bortsett fra at vi fikk ei rød mattebok var at Hege hadde rutete bukser. Å som jeg ønsket meg sånne.

Men til tross for all glede og forventninger ble ikke skolegangen noen dans på roser for meg. Jeg var dårlig i matte.... kjempe dårlig. Og jeg ble mobbet. Jeg gikk på ei lita bygdeskole hvor janteloven var til å ta og føle på. Og i mange tillfeller var lærerne verre enn elevene. Mange av dem skulle aldri vært i nærheten av barn. Noen ganger dukket det opp en og annen nyutdannet lærer som var flink, men de forsvant som regel etter ett år. På en sånn skole er ukontrollert bruk av fri fantasi noe man måtte passe seg for, det kan i verste fall føre til kreative barn og det var det ikke rom for. En gang skrev jeg en stil om et spøkelse, etter det ble alle stilene mine sensurert før jeg fikk lov til å levere dem

Til tross for 9 år med mobbing og hersing gledet jeg meg alltid til første skoledag. Og fremdeles er første skoledag spesiell for meg. Ikke det at jeg orker å gå mer på skole, men denne dagen er spesiell. For den representerer håp og viljen til å lære nye ting. Kanskje har man ikke evnen til å lære alt som står på pensum, men så lenge ønsket er der så bør det telle litt og.

Når jeg står å ser på disse små forventingsfulle menneskene som skal begynne i førsteklasse så missunner jeg dem litt, samtidig tenker jeg på alt de har foran seg. Mange av dem vil ikke få en en god skolegang. Mange vil slite med fag, og mange av dem vil bli mobbet og herset med. Sånn er hverdagen dessverre.

We don't need no education
We don't need no thought control
No dark sarcasam in the classroom
Teacher leave the kids alone

Pink Floyd

Som en massiv plumme

Som en kvinne i tiden er internett mitt redskap. Jeg ville være helt lost uten. Jeg leser aviser, jeg surfer, og er det noe jeg lurer på.... ja da søker jeg det opp på internett. På internett finnes alt...og jeg har selvdiagnosert meg med alt fra krupp til skjeve knehaser. For ikke snakke om alt som er galt med hjerte, hjerne og navle. Internett er kilden til kunnskap.....eller

Som den ivrige internettbruker jeg er så kjøper jeg ting også. Det er lett å manøvrere seg gjennom en jungel av fantastiske tilbud med musa i ene hånda og visaen i andre. F.eks har jeg kjøpt Crocs fra USA, og det til under halve prisen. Jeg har kjøpt percinger til halve slekta og bestillt blomster til svigermor. Det er bare en ting jeg ikke blir helt klok på og det er dette med størrelser. Og det gjelder ikke bare på internett altså.

Hvordan et skjørt i str 36 kan være for stort i en butikk når 42 sitter som støpt i den neste? Nylig kjøpte jeg en genser på internett, den passet men var litt trang. Så kjøpte jeg en kosedress i samme str men den er jo kjempe stor. Det er jo plass til meg og en to tre stykker til. Skjønner ingen ting jeg. Det er jo samme størrelse. Alikevel sitter jeg her som en massiv plumme, i et tremannstelt

Det er mange typer størrelse. Du har jo Small, medium og Large. For ikke å snakke om alle X'ene til Large. Men så er det ikke alle butikker som har disse X'ene da. Og så har man str....7,8,9, 38,39,40, C...størrelser, cuper, og cm. Amerikanske størrelser og europeiske str. Men unasett hva man velger så virker det helt tilfeldig hva man får.

Dattera mi bruker str 86, sønnen min bruker 116, og de er mye mindre enn meg... men jeg bruker 46. Og 46 er da et mye mindre tall enn 86 og alikevel er mine klær mye større enn hennes. Nyfødte for eksempel er rundt 35 cm i hodeomkrets, alikevel bruker de str 50 ! i lue. Og mannen min han får kjøpe klær selv, for jeg aner ikke hvor jeg skal begynne henn for å finne hans str en gang. Men har jeg lært noe av dette? Nei.... tror ikke det ligger i menneskers natur å lære av sine feil. Hva skulle vi brukt resten av livet til da? Surfe?

Sikre Perioder

Jeg elsker bøker....sånn er det bare. Og jeg kjøper mange forskjellige slags bøker, for jeg leser det meste. For en tid tilbake kjøpte jeg ei bok på Sarpsborg Mynthandel som heter "Kvinnens fruktbare og ufruktbare dager, og den sikre beregning av disse." Det står videre:

" Professor Dr.med.Hermann Knaus, direktør for den fødsels-gynokologiske avdeling på Rudolfstiftelsen i Wien, har i denne bok på lettfattelig måte nedskrevet sine erfaringer efter 20 års forskning. Det er et ytterst intressant enme, som er av den største etydning for ethver forplantingsdyktig menneske. Bokens formål er å være direkte opplysnde for den kvinnelige ungdom og oppdra den til ansvarsbevisste mennesker - også i kjønnslivet. Boken har 15 illustrasjoner og 13 tabeller.. (Boka er fra 1953)

I dag kan man kanskje le av en slik bok, for de fleste vet at det ikke finnes sikre perioder. Ja det var hva jeg trodde, men mange sverger fremdels til å hoppe av i svingen og sikre perioder. Uansett hva man tror eller ikke tror om slike ting. Vi er nok inne i en sikker periode nå. Og det trenger vi ingen tabeller for å regne ut. Jeg er også ganske sikker på at denne perioden kommer til å vare i nærmere ett år!

Hvordan jeg kan være så sikker? Jo hver natt kommer det ei lita frøken opp i senga vår. Hu er lita selv for alderen, men hu legger seg mellom oss. Etter et par timer våkner jeg av å ha foten hennes i munnen, pappa har fått hode og bamsen. Og pappa er heldig for til tross for et lite uhell med en sølepytt er bamsen nesten ren. Pappa ligger klistra inntil veggen, jeg ligger på kanten.
Men jeg har regna på det og det er tross alt ikke så ille for det er masse ledig seng vis man bare er litt fleksibel. Og man er villig til å ligge der plassen er, og i den stillingen som plassen krever. Pappa ble riktignok litt forvirra da han våknet og så bare tærne mine i dag tidlig. Og han var litt bekymret om det var meg han hadde sparket i hodet i løpe av natta, men det var det ikke for det var en av kattene våre. Jeg trenger ingen tabeller eller professorer for å vite at dette er en sikker periode.

Det jeg synes er rart er at når vi legger oss så ligger vi tett inntill hverandre og senga virker så stor. Skal man se på plassen siden av meg burde det være plass til en voksen person til der. Og det hadde det nok vært også, men vi snakker om 80 sjarmerende cm .....på tvers og to katter. Men skulle jeg og pappa være skikkelig heldige kan det jo være at tilfelighetene fører oss sammen nedi benenden der. Man trenger strengt tatt ikke så stor kontaktflate bare det er de riktige kroppsdelene som møtes.

Damen som i sin tid kjøpte boken har med sirlig skrift skrevet navnet sitt på permen. Og Aslaug var nok en moderne kvinne som ville ha kontroll over sin fruktbarhet. Jeg levde ikke i 1953 men jeg antar at det var modig gjort å gå å kjøpe en slik bok. Dette var nok ikke ting folk flest snakket så mye om seg i mellom.

Bak i boka finnes det tabeller du kan fylle inn for å beregne de sikre periodene. Jeg vet ikke om Aslaug ville beregne fruktbare eller ufruktbare perioder, men det virker som hu ble gravid etter 3 månder. Jeg mener å ha lest et sted at gjennomsnittet for å bli gravid er 6 månder. Så Aslaug klarte jo det fint. Nå vet jeg ikke om hu var dårlig til å regne eller hvordan dette er, men jeg mistenker at den gode professor burde forske 20 år til. Men det skal professoren ha, det er ei bra og informativ bok. Og den ble nok ikke sett på med blide øyne da den kom i handel.

Du ikke snakke meg, mamma?

Barneoppdragelse er en utfording, det vet alle som har vært i nærheten av en unge. Vi har to barn, en gutt på 5 1/2 og ei jente på 1 år og 10 måneder. Og det er henne det handler om dennne gangen. Denne lille frøkna har et meget bra språk og en egen vilje om dagen. Hu er blid og førnøyd så lenge hu får bestemme selv :) Etter å ha kranglet litt om legging i noen kvelder nå, tenkte jeg det var på tide å slå i bordet. Og selvfølgelig har jeg jo sett min del med Sos barnevakten osv. Strenge damer i uniform som får skikk på amerikanske barn. Og ikke vet jeg om det er stor forskjell på amerikanere og nordmenn, men deres teknikker passet ikke oss iallefall.

Jeg la henne ned i senga igjen hver gang hu stod opp og gikk og satte meg bortpå golvet et stykke... helt etter boka. Jeg holdt helt kjeft og var veldig konsekvent. Så sukker det tungt borti senga før hun klaterer ut igjen og går mot meg og sier: "Dumme bror min bade, ikke jeg, ikke mamma". Så kakker hun meg på skuldra og titter inn i ansiktet mitt og sier: "Mamma ikke snakke meg?". Og der står hun da verdens nydeligste trollunge, med håret til alle kanter og ser undrene på meg. Og det slo meg at de sa ingenting om at ungen skulle være så søt.

Nå må det nevnes at storebror og pappa dro og badet mens jeg og frøkna ble igjen hjemme. Vi var så dumme at vi trodde hu ville bry seg noe særlig. Men innser nå at hu har fått med seg alt. Så i dag blir det vel å finne fram ei rosa grell badedrakt i str 80, så kanskje broren hennes ikke er så dum i kveld. Men om legginga går noe bedre...... ja det tviler jeg på.

Siemens Lady pluss

Egentlig hadde jeg tenkt jeg skulle skrive om noe dypt som ga leseren noe å tenke på. Men etter å ha sittet her en stund med den nye fine bloggen min så slår det meg. Hva skjer egentlig inni oppvaskmaskina? Nå er den helt stille igjen. Hviler den seg før den kommer med noen krampaktige host og spyler vann utover hele kjøkkenet eller er den der også død.

Den forrige døde etter lang og tro tjeneste. Den fulgte med når vi kjøpte huset for den "sang på siste verset" sa eieren. Vi hadde ingen oppvaskmasin i fra før så var jo greit det. Etterhvert ble vi veldig avhenging av den bråkemakeren. Den stod der og hoppa og durte, noen ganger hørtes det ut som den hadde kramper. Og den vred seg i dødsangst. Det ble slik til slutt av hver gang man hadde fylt oppvaskmaskina så bad man en stille bønn om at den måtte overleve denne omgangen også. Hadde mareritt om natta om hva som ville skje den dagen den døde. Ville vi bli nødt til å ringe forsikringsselskapet eller ville den hoppe gjennom veggen. Men den vandret stille henn, mye stillere enn den hadde levd kan man si. Og det mens jeg lå syk på sofaen.


Økonomisk sett døde oppvaskmasina vår på et dårlig tidspunkt....SELVFØLGELIG. Men at det skjedde når jeg var syk var jo helt ideelt. For da var det jo mannen i huset som måtte vaske opp, og han orket ikke mange omgangene med oppvask før han fant ei maskin på FINN. Så nå sitter jeg her da og titter på maskina. Det rumlet voldsomt i den en stund før det igjen ble helt stille. Den lyser olmt mot meg og jeg er redd for hva den kan ha gjort med glassene mine. Igjen blir det slik at man ber en stille bønn til oven om at det må gå bra.

Nå er ikke vi en sterkt relgiøs familie, kan vel nesten si at om Gud kom på døra ville ingen her kjenne igjen han. Men alle disse bønnene på vegne av diverse oppvaskmaskiner begynner å bli mange. Så jeg håper at skulle det bli en dommens dag at det teller noe å ha hatt tvilsomme oppvaskmaskiner.

Forresten er det noen som vet hva regenereringssalt er?

M.