Egentlig hadde jeg tenkt jeg skulle skrive om noe dypt som ga leseren noe å tenke på. Men etter å ha sittet her en stund med den nye fine bloggen min så slår det meg. Hva skjer egentlig inni oppvaskmaskina? Nå er den helt stille igjen. Hviler den seg før den kommer med noen krampaktige host og spyler vann utover hele kjøkkenet eller er den der også død.
Den forrige døde etter lang og tro tjeneste. Den fulgte med når vi kjøpte huset for den "sang på siste verset" sa eieren. Vi hadde ingen oppvaskmasin i fra før så var jo greit det. Etterhvert ble vi veldig avhenging av den bråkemakeren. Den stod der og hoppa og durte, noen ganger hørtes det ut som den hadde kramper. Og den vred seg i dødsangst. Det ble slik til slutt av hver gang man hadde fylt oppvaskmaskina så bad man en stille bønn om at den måtte overleve denne omgangen også. Hadde mareritt om natta om hva som ville skje den dagen den døde. Ville vi bli nødt til å ringe forsikringsselskapet eller ville den hoppe gjennom veggen. Men den vandret stille henn, mye stillere enn den hadde levd kan man si. Og det mens jeg lå syk på sofaen.
Økonomisk sett døde oppvaskmasina vår på et dårlig tidspunkt....SELVFØLGELIG. Men at det skjedde når jeg var syk var jo helt ideelt. For da var det jo mannen i huset som måtte vaske opp, og han orket ikke mange omgangene med oppvask før han fant ei maskin på FINN. Så nå sitter jeg her da og titter på maskina. Det rumlet voldsomt i den en stund før det igjen ble helt stille. Den lyser olmt mot meg og jeg er redd for hva den kan ha gjort med glassene mine. Igjen blir det slik at man ber en stille bønn til oven om at det må gå bra.
Nå er ikke vi en sterkt relgiøs familie, kan vel nesten si at om Gud kom på døra ville ingen her kjenne igjen han. Men alle disse bønnene på vegne av diverse oppvaskmaskiner begynner å bli mange. Så jeg håper at skulle det bli en dommens dag at det teller noe å ha hatt tvilsomme oppvaskmaskiner.
Forresten er det noen som vet hva regenereringssalt er?
Den forrige døde etter lang og tro tjeneste. Den fulgte med når vi kjøpte huset for den "sang på siste verset" sa eieren. Vi hadde ingen oppvaskmasin i fra før så var jo greit det. Etterhvert ble vi veldig avhenging av den bråkemakeren. Den stod der og hoppa og durte, noen ganger hørtes det ut som den hadde kramper. Og den vred seg i dødsangst. Det ble slik til slutt av hver gang man hadde fylt oppvaskmaskina så bad man en stille bønn om at den måtte overleve denne omgangen også. Hadde mareritt om natta om hva som ville skje den dagen den døde. Ville vi bli nødt til å ringe forsikringsselskapet eller ville den hoppe gjennom veggen. Men den vandret stille henn, mye stillere enn den hadde levd kan man si. Og det mens jeg lå syk på sofaen.
Økonomisk sett døde oppvaskmasina vår på et dårlig tidspunkt....SELVFØLGELIG. Men at det skjedde når jeg var syk var jo helt ideelt. For da var det jo mannen i huset som måtte vaske opp, og han orket ikke mange omgangene med oppvask før han fant ei maskin på FINN. Så nå sitter jeg her da og titter på maskina. Det rumlet voldsomt i den en stund før det igjen ble helt stille. Den lyser olmt mot meg og jeg er redd for hva den kan ha gjort med glassene mine. Igjen blir det slik at man ber en stille bønn til oven om at det må gå bra.
Nå er ikke vi en sterkt relgiøs familie, kan vel nesten si at om Gud kom på døra ville ingen her kjenne igjen han. Men alle disse bønnene på vegne av diverse oppvaskmaskiner begynner å bli mange. Så jeg håper at skulle det bli en dommens dag at det teller noe å ha hatt tvilsomme oppvaskmaskiner.
Forresten er det noen som vet hva regenereringssalt er?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar